Terje Andre Håkonsen
Miljøterapeut
Jeg tror på at mennesker kan utvikle seg – uansett hvor vanskelig situasjonen har blitt.
Gjennom mange år som lærer, veileder, miljøterapeut, leder og trener har jeg møtt barn, ungdom, familier, ansatte og ledere som har stått fast. Fellesnevneren er sjelden manglende vilje. Oftest handler det om at belastningen har blitt større enn mestringen.
Min jobb er å bidra til at mennesker finner veien videre.
Jeg er opptatt av å skape trygghet uten å gjøre kravene mindre. Jeg tror på ærlige samtaler, tydelige rammer og relasjoner som tåler at vi snakker om det som er vanskelig. Respekt handler ikke om å unngå konflikter, men om å møte dem på en måte som gir verdighet til alle.
I arbeidet mitt kombinerer jeg fagkunnskap med praktisk erfaring. Jeg bruker metoder som DBT, KAT, miljøterapi og systemisk veiledning, men viktigst av alt er evnen til å forstå mennesket foran meg. Ingen metode virker dersom den ikke skaper tillit.
Jeg liker å arbeide der andre opplever at løsningene har stoppet opp. Der konfliktene har vart lenge. Der vold, uro eller fastlåste mønstre har tatt over hverdagen. Min erfaring er at selv små endringer kan skape store resultater når de gjøres systematisk over tid.
Jeg tror ikke på raske løsninger.
Jeg tror på struktur.
Jeg tror på relasjoner.
Jeg tror på ansvar.
Og jeg tror på at alle mennesker har mulighet til å utvikle seg.
Men hvis jeg skal være helt personlig, er det én ting jeg synes skiller meg fra mange andre; jeg «snakker med». Jeg ønsker ikke å imponere. Jeg er opptatt av at det faktisk skal virke. Jeg spør ikke: «Hvordan kan dette se flott ut?» jeg spør: «Hvordan kan dette bli faglig riktig?» eller «Hvordan kan andre forstå hvorfor dette fungerte?»
Verdiene mine:
- tydelighet
- ærlighet
- verdighet
- struktur
- relasjoner
- mestring
- ansvar
- håp
Det er også noe annet jeg legger merke til. Jeg er opptatt av resultater, men jeg ønsker ikke å ta æren alene. I casene jeg har jobbet med har jeg nesten alltid ønsket å løfte frem foreldrene, lærerne, fosterforeldrene eller teamet rundt barnet. Det forteller meg at jeg ser endring som et felles arbeid, ikke som noe én person skaper.
Hvis jeg skulle oppsummert meg i én setning til forsiden av en hjemmeside, ville jeg skrevet: Jeg hjelper mennesker, familier og organisasjoner med å skape varig endring gjennom tydelige relasjoner, faglig forankring og praktiske løsninger som fungerer i hverdagen. Og hvis jeg skulle beskrive meg med tre ord, etter alt jeg har jobbet med sammen andre, ville de vært: Tydelig. Praktisk. Håpefull.
Curriculum Vitae
Sist endret: 18.01.2025
Personalia
Terje Håkonsen ♂
Ånesveien 45
8616 Mo i Rana, Norge
Nasjonalitet: Norge
Sivilstand: Annet
Antall barn: 1
Fødselsdag: 31.12.1973
E-postadresse: golvertun@me.com
Direkte jobbtelefon: 47269687
Privattelefon: 47269687
Mobiltelefon: 47269687
Utdanning
08.21 – 05.22 ferdig
Nasjonal veileder for Barnevern (Høyskole / Universitet)
08.15 – 06.16
Personalledelse og organisasjonsledelse (Høyskole / Universitet)
DBT – utdanning i samarbeid med UNN og Univercity Warshington 2020
KAT – utdanning 2015
Psykologisk førstehjelp 2017
Motievende intervju 2016
08.12 – 06.13
delemner Økonomi og ledelse, Universitetet Nordland (Administrasjon og Ledelse – Høyskole / Universitet)
08.1995 – 06.1997
Mellomfag idrett med Pedagogikk, Høgskolen i Hedmark avd Elverum (Pedagogikk – Høyskole / Universitet, Diplom- / Bachelorgrad)
(Snittkarakter: 2,5)
08.1994 – 06.1995
Grunnfag Idrett, Høgskolen i Nesna (Idrettsfag – Høyskole / Universitet, Diplom- / Bachelorgrad)
(Snittkarakter: 2,5)
Stillinger
10.16 – d.d BUF etat Yttrabekken ungdomssenter (Bransje: opplæring, veiledning ) Rolle: PK veileder 100% stilling
Jobbet med vanskeligstilte ungdommer og deres familie(r), i team. Høy risiko ungdommer.
03.25 – Nåværende stilling som veileder i Vevelstad Kommune 60%
Jobbe med fosterfamilier og ungdommer som har adferdsvansker og/eller rus utfordringer.
12.22 – 04.2025 Veileder i BV Hemnes Kommune 80%
Jobbe med veiledning inn i fosterfamilier og være tilsynsfører ved besøk.
02.02 – 05.06 2023 Tilsynsfører Gamvik Kommune 40% jobb
Jobbe med tilsyn rundt samvær med mor og 2 barn hver uke. Forbindelse med rettsdom
03.18 – 09.18 Ansatt i Barnevernet Hattfjelldal (30 %)
Jobbe med enkeltsaker som har fokus på hjemmebesøk og tidlig inn med foreldreveiledning.
01.16 – 03.18 LOS/ungdomskoordinator Hattfjelldal Kommune (Bransje: Veileidning og undervisning) Rolle: Prosjekt leder
01.08 – 11.16 Lærer Susendal oppvekstsenter (Bransje: undervisning opplæring)
Kontaktlærer ved få-delt skole
02.15 -08.15 Miljøterapeutisk avdeling (Bransje; stat Fagfelt: Undervisning/opplæring Rolle:fagansvarlig)
Jobber som miljøterapeut i 30 % og avdelingsleder i 70% stilling ved Marcus Thranes gate 26
Har vært med i oppstarten av denne avdelingen, i første etage. For yngre funksjonshemende.
08.2014 – 02.2015
Miljøterapeut BUF etat (Bransje; stat Fagfelt: Undervisning/opplæring Rolle:fagansvarlig)
Jobbet med vanskeligstilte ungdommer i team
09.2013 – 08.2014
Lærer med spesial oppfølging 1-1, Rana Kommune (Bransje:Utdanningssektoren, Fagfelt:Undervisning / Opplæring, Rolle:Medarbeider)
Jobbet med en elev med spesielle krav til oppfølging. 1-1 tiltak med fokus på å få eleven tilbake til normal skolehverdag. Sammarbeid med PPT, BV og BUP et viktig ledd i jobben for å lykkes sammen med familien og avlastningshjem.
05.2008 – 07.2013
Leder for Prosjekt Spydspiss, Spydspiss (Bransje:Utdanningssektoren, Fagfelt:Undervisning / Opplæring, Rolle:Toppleder)
Har hatt ansvaret sammen med styret i B&Y ang prosjektet og dens rettning. Har jobbet med å utvikle en treningskultur og formiddlet kunnskap ut i regionen via utdanning og praktisk gjennomføring.
08.2012 – 08.2013
Kontaktlærer, Rana Kommune (Bransje:Utdanningssektoren, Fagfelt:Undervisning / Opplæring, Rolle:Fagansvarlig)
Kontaktlærer for 5 trinn på Selfors barneskole
02.2010 – 09.2012
Miljøterapeut, BUF etat (Bransje:Stat, Fagfelt:Undervisning / Opplæring, Rolle:Fagansvarlig)
Jobbet med ungdommer i team Måtte avslutte denne jobben siden det var nedskjæringer i regionen. 9 1/2 stilling skulle kuttes.
08.2009 – 06.2010
Vikar på grunnskole, Rana Kommune (Bransje:Utdanningssektoren, Fagfelt:Undervisning / Opplæring, Rolle:Fagansvarlig)
Jobbet som vikar for å fylle ut dagene og hjelpe en utdanningssektor i nød. Jobbet med mellomtrinnet og var sammen med en annen kontaktlærer i 5 trinn
08.2008 – 06.2009
Timelærer, Høgskolen i Nesna (Bransje:Utdanningssektoren, Fagfelt:Undervisning / Opplæring, Rolle:Fagansvarlig)
Hadde ansvaret for bachelor Idrett og Kroppsøving
08.1997 – 08.2008
Lærer, Vest Agder Fylkeskommune (Bransje:Utdanningssektoren, Fagfelt:Undervisning / Opplæring, Rolle:Mellom- / Linjeleder)
Har startet som lære men jobbet som linjeleder inne idrett i fra 2005 – 2008
05.2006 – 04.2008
Hoveddtrener, Sirdal Ski skiskyting (Bransje:Utdanningssektoren, Fagfelt:Ledelse, Rolle:Leder)
Hadde hovedansvaret for region-sør (rogaland, Agder (begge fylkene) og Telemark. Jobbet med å nå regionens målsettinger om å være beste regionslag i Norge. Hadde ansvaret for 8 løpere og 5 av dem var på representasjonsoppdrag for Norge i denne perioden. Målet ble nådd.
09.1997 – 04.2006
Trener/leder, Skolelaget skiskyting/langrenn (Bransje:Utdanningssektoren, Fagfelt:Prosjektledelse, Rolle:Leder)
Var hoveddtrener og hadde hoveddansvaret for utvikling og målsetting for utøvere og trenere
Prosjekter
01.20016 – 03.2018 LOS prosjekt i Hattfjelldal kommune.
BUF-etat sin satsing for å få ungdom inn i skole eller arbeid. Samt unngå frafall i skolen. Måtte jobbe direkte med ungdom, familie, skoler og organisering innad i kommunen.
06.2008 – 09.2013 Spydspiss
>Utdanning av trenere innen skiskyting og langrenn.
Sportslig satsing for å etablere seniorer og juniorer i norgestoppen.
Bygge en organisasjon for å kunne prestere på høyt nasjonalt/internasjonalt nivå.
08.2005 – 08.2007
Kommunikasjon og livsstil for ungdom, Modum Bad
Kommunikasjon i livssviktie situasjoner for ungdommer. Tema var vinklet inn på samliv for ungdom.
08.2003 – 06.2004
LærerIKT, Vest Agder Fylkeskommune
Undervisningsrettet IKT kurs
Kurs/sertifiseringer
Handlekraft BUFetat Nord 2015
01.05.2007 – 20.04.2009
Trener 4, Norges skiskytterforbund
Den høyeste utdanningen i skiskyterforbundet.
20.08.1996 – 20.06.1997
Trenerkurs T3 Langrenn, Høgskolen i Hedmark avd Elverum
20.08.1996 – 20.06.1997
T3 skiskyting, Høgskolen i Hedmark avd Elverum
Verv o.l.
03.23 – d.d Styreleder i RJFF
05.2024 – d.d styremedlem i Termik Rana
01.02.2019 – 07.11.2025 HVT for Utdanningsforbundet i Bufetat Nord
09.23 – 07.11.2025 vara Nasjonal tillitsvalgt for Bufetat og utdanningsforbundet.
08.2016 – 04.20 Styreleder i Båsmoen Borettslag.
05.2014 – 05.2016
styreleder – ungdom i RJFF
05.2014 – 06.2016
Leder i Nordland skiskytterkrets
05.2012 – 05.2014
Styremedlem i Nordland skiskytterkrets
05.2003 – 08.2005
leder i lokallaget utdanningsforbundet
Språk
Norsk
Muntlig: Meget godt. Skriftlig: Meget godt
Engelsk
Muntlig: Godt. Skriftlig: Godt
Referanser
Bjørn Ivar Helland Buf etat avd YB, Yttrabekken. Kontaktinfo: 46615405,
Elin Vasseng Vevelstad kommune 91305990
Torill Valla Leder Barnevernet Hemnes (pensjonert) 91618174
Margrethe Simonsen
Leder for BV Hattfjelldal kommune Kontakt info: 97509142
«Min jobb er å bidra til at mennesker finner veien videre.»
«Fysisk aktivitet er en effektiv og kostnadsgunstig intervensjon i psykisk helsearbeid.«
Arnt Erik Tjønna
Spesialist/ph.d
Mitt hovedforskningsområde er kardiovaskulær fysiologi og fysisk aktivitet i forebygging og rehabilitering av personer med økt risiko for hjerte- og karsykdom, herunder individer med metabolske sykdommer, diabetes og fedme. Har vært aktiv innen vitenskapelig forskning siden 2002.
Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid – En kunnskapsoppsummering
Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid – En kunnskapsoppsummering
- Introduksjon
Psykiske lidelser er en av de største folkehelseutfordringene i Norge. Omtrent halvparten av befolkningen vil oppleve en psykisk lidelse i løpet av livet, og personer med alvorlige psykiske lidelser har betydelig redusert levealder og økt forekomst av somatiske sykdommer. Fysisk aktivitet har dokumentert effekt på både fysisk og psykisk helse, men implementeringen i psykisk helsearbeid er fortsatt begrenset. Denne rapporten oppsummerer kunnskap om fysisk aktivitet som behandlingstiltak i kommunalt psykisk helsearbeid.
- Formål og problemstillinger
Formål:
Å identifisere, presentere og oppsummere kunnskap om fysisk aktivitet som behandlingstiltak i psykisk helsearbeid for voksne.
Problemstillinger:
• Hvilke politiske føringer og retningslinjer gjelder for fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid?
• Hvilke tiltak og aktivitetsarenaer finnes i Norge?
• Hvilke effekter og erfaringer er dokumentert?
• Hvilke barrierer og tilretteleggende faktorer påvirker implementering?
- Metode
Rapporten bygger på en scoping review av:
• 20 metaanalyser og 14 systematiske oversikter.
• Nasjonale retningslinjer og veiledere.
• FYSS (2017), Aktivitetshåndboken (Helsedirektoratet, 2008).
• Norske doktorgrader og grå litteratur.
Databaser: MEDLINE, PsychINFO, Embase, CINAHL, SPORTDiscuss, Cochrane Library.
Søkeord: «psykisk helsearbeid», «fysisk aktivitet», «exercise therapy», «depresjon», «angst», «ruslidelser», «schizofreni».
- Bakgrunn og aktualitet
• Forekomst:
o 16–22 % av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år.
o Vanligste: depresjon, angst, ruslidelser.
• Helseutfordringer:
o Redusert levealder (15–20 år kortere).
o Økt risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes, fedme.
• Fysisk aktivitet som «mirakelkur»:
o Reduserer risiko for somatiske sykdommer og tidlig død.
o WHO anbefaler 150–300 min moderat til kraftig aktivitet per uke + styrketrening.
- Politiske føringer og retningslinjer
• Lover: Folkehelseloven og Helse- og omsorgstjenesteloven krever forebygging og tilrettelegging.
• Stortingsmeldinger:
o Resept for et sunnere Norge (2002–2003): Første gang fysisk aktivitet omtales som tiltak ved psykiske lidelser.
o Samhandlingsreformen (2008–2009): Styrke fysisk aktivitet som behandlingsredskap.
o Mestre hele livet (2017–2022): Strategi for bedre psykisk helse.
• Retningslinjer:
o Depresjon: strukturert treningsprogram (3 økter/uke, 45–60 min, 12 uker).
o Psykose og ROP-lidelser: fysisk aktivitet som integrert del av behandling.
o Pakkeforløp psykisk helse og rus: fysisk aktivitet skal kartlegges og tilbys.
- Effekter av fysisk aktivitet
• Depresjon:
o Moderat til stor reduksjon i symptomer.
o Effekt lik eller større enn medikamentell behandling og samtaleterapi.
• Angst:
o Moderat effekt ved utholdenhetstrening (løping, rask gange) 3–4 ganger/uke i ≥10 uker.
• Ruslidelser:
o Trening kan øke avhold, redusere angst/depresjon og bedre fysisk form.
• Psykoselidelser:
o Bedring i kognisjon, funksjonsevne og fysisk form; usikker effekt på symptomer.
- Erfaringer fra brukere
• Økt velvære, bedre fysisk form.
• Sosial interaksjon og nettverk.
• Identitet, mening og mestring.
• Selvstendighet og recovery-prosess.
- Barrierer
• Psykisk sykdom og symptomer (lav energi, initiativ).
• Bivirkninger av medisiner (slapphet, vektøkning).
• Dårlig fysisk form, lav selvtillit.
• Negative holdninger og manglende kompetanse hos helsepersonell.
• Manglende oppfølgingstilbud i kommunene.
- Tilretteleggende faktorer
• Rammebetingelser: ledelsesforankring, struktur, obligatorisk aktivitet.
• Kompetent personale med kunnskap om motivasjon og fysisk aktivitet.
• Motivasjonsklima og sosial støtte.
• Variasjon i aktiviteter og lavterskeltilbud.
- Aktivitetsarenaer og tiltak
• Spesialisthelsetjenesten:
o Treningsterapi og treningsklinikker (Modum Bad, St. Olavs Hospital).
• Kommunale tiltak:
o Treningskontakter, aktivitetshus, frisklivssentraler, «Aktiv på dagtid», idrettslag, frivillige organisasjoner.
• Nøkkelkomponenter:
o Strukturert, tilpasset, lav kostnad, sosialt, kompetent ledelse.
- Konklusjon
Fysisk aktivitet er en effektiv og kostnadsgunstig intervensjon i psykisk helsearbeid, med dokumentert effekt på depresjon og potensial for andre lidelser. Implementering hemmes av organisatoriske og individuelle barrierer. Det er behov for systematisk integrering i behandlingsplaner, kompetanseheving og utvikling av lavterskeltilbud i kommunene.
Behov for videre forskning
• Mer kunnskap om kommunale tiltak og langtidseffekter.
• Studier om brukererfaringer og preferanser.
• Strategier for varig aktivitetsvaner etter utskrivelse fra spesialisthelsetjenesten.